Skip to content

Commit

Permalink
converted old blog posts
Browse files Browse the repository at this point in the history
  • Loading branch information
thomasht86 committed Dec 29, 2023
1 parent 10a8f2f commit 4d77976
Show file tree
Hide file tree
Showing 34 changed files with 5,793 additions and 0 deletions.
Original file line number Diff line number Diff line change
@@ -0,0 +1,64 @@

---
title: "De 3 største problemene med dagens utdanningssystem"
excerpt: "Dagens utdanningssystem er utdatert og feiler oss på mange områder. Ikke fortvil om du føler du ikke passer inn i skolesystemet."
permalink: /blog/de-3-storste-problemene-med-dagens-utdanningssystem/
date: 2021-01-21T00:00:00-07:00
categories:
- blog
tags:
- utdanning
- kreativitet
- selvutvikling
---

Dagens utdanningssystem er basert på industrisystemet fra 1900-tallet.

Den baserer seg på premisset: “Jobb hardt på skolen. Få gode karakterer. Kom inn på et bra studie. Bli uteksaminert. Gå og jobb i industrien. Tjen penger. Bli en del av det økonomiske systemet. Pensjoner deg.”

Oppnår du dette har du gjort en god jobb, og blir definert som en suksess av samfunnet.

Hele hensikten med utdanningssystemet er altså å enten forberede ungdom på en jobb, eller å studere videre.

Lydighet og det å passe godt inn i systemet er det som belønnes.

![Bilde av Max Fischer fra Pexels](https://www.pexels.com/photo/xxxxx)

Men hva med de som ikke passer inn i denne modellen?

Hva med de som ikke ser meningen i å lære seg å memorere forfattere fra nasjonalromantikken, analysere dikt eller pugge bøying av nynorskverb?

> "Alle barn er kunstnere. Problemet er å forbli en kustner når vi blir voksen."
> \- Pablo Picasso
Hva med de som har andre kvaliteter som ikke måles på skolen?

Denne artikkelen vil prøve å forklare at det ikke er din feil dersom du ikke passer inn i systemet.

Jeg vil også gi deg noen konkrete tips som viser hvordan du kan ta ansvar for egen utdanning.

### 1. Alle måles etter samme standard

Utdanningssystemet er organisert som en gigantisk fabrikk, der det som måles er antall elever en klarer å produsere. Kvaliteten på produktet (eleven) er karakterene som oppnås.

Problemet er selvfølgelig at ikke alle barn har interesse eller evner for å oppnå akkurat denne kvaliteten. De som ikke gjør det faller utenfor. De fratas følelsen av mestring som er så viktig for å bygge selvtillit.

På samme måte som i en bedrift skapes kulturen av det som belønnes.

I skolen er det karakterer som belønnes.

Det betyr at det som ikke fører til gode karakterer ikke belønnes.

Sosiale interaksjoner, kreativitet, prøve og feile, utfordre sannheter. Ingenting av dette belønnes.

Det ironiske er at karakterer i følge Adam Grant faktisk heller ikke er særlig godt korrelert med prestasjon i arbeidslivet.

Jeg tror dette skyldes at utdanningssystemet ikke er lagt opp til å belønne de nye ferdighetene som i større grad enn tidligere nå er nødvendig for å lykkes i arbeidslivet.

Kreativitet er kanskje den viktigste av disse.

### 2. Det legges ikke til rette for å forfølge interesser

Hva med en elev som har en sterk interesse for idrett, dans, kunst, snekring, sosial interaksjon, dataprogrammering eller å forstå hvordan en motor fungerer?

![Bilde av Ono Kosuki fra Pexels](http
143 changes: 143 additions & 0 deletions _posts/2021-01-21-hvordan-vil-du-måle-livet-ditt.md
Original file line number Diff line number Diff line change
@@ -0,0 +1,143 @@

---
title: "Hvordan vil du måle livet ditt?"
excerpt: "Har du noen gang tenkt på hvordan du måler livet ditt? Dette innlegget samler tanker fra antikk filosofi og moderne vitenskap for å vise hva du bør vektlegge."
permalink: /blog/hvordan-vil-du-male-livet-ditt/
date: 2021-01-21T00:00:00-07:00
categories:
- blog
tags:
- perma
- marcusaurelius
- mål
- mening
- positivpsykologi
- eudaimonia
- abrahammaslow
- aristoteles
- stoisisme
- blomstring
---

Har du noen gang tenkt på hvordan du måler livet ditt?

![Bilde av Lukas fra Pexels](https://www.pexels.com/photo/person-holding-a-glass-ball-669610/)

Hva er det som avgjør om du har levd et godt liv når tiden din på jorda er ute?

Dersom du aldri har tenkt over dette er det kanskje på tide? Tiden for å bli den du ønsker å være er nå. Vi vet aldri hvor lang tid vi får.

Ved å tenke over hvordan du ønsker å leve kan du begynne å leve slik i dag.

I dette innlegget vil jeg samle tanker fra antikk filosofi og moderne vitenskap for å vise hva du bør vektlegge dersom du ønsker å måle hvor godt du lever.

Hensikten med å måle livet sitt burde være åpenbar. Ved å måle hvor godt en lever får en plutselig noe å jobbe mot å forbedre.

> "Hvis du ikke kan måle det, kan du ikke forbedre det."
> Lord William Thomson Kelvin
### "Lykke"

Aristoteles skrev for over 2000 år siden om Eudaimonia, som det ultimate målet. Det er det eneste mennesket søker for sin egen del (ikke som et middel for et annet mål).

Eudaimonia oversettes ofte til engelsk som Happiness, som ville tilsvare lykke på norsk. Dette ordet er dog ikke beskrivende nok til å omfavne alt som ligger i Eudaimonia. Når vi tenker på lykke tenker vi gjerne på en midlertidig tilstand i et øyeblikk, typisk noe som oppnås ved fornøyelige opplevelser eller fordelaktige omgivelser.

Eudaimonia kan bedre beskrives som “Det gode liv”, og bør ses i et større tidsperspektiv, som en indre følelse vi kan oppnå gjennom våre handlinger over tid.

> "Det ultimate målet for all menneskelig handling er eudaimonia, lykke i den forstand å leve godt, som er noe alle mennesker søker; alle handlinger er intet mer enn ulike måter å oppnå det på."
> Hannah Arendt, Amerikansk Filosof
### Rå handlinger

Marcus Aurelius var verdens mektigste mann, som keiser av Romerriket, i det første århundret i vår tidsregning. Han var også en filosof, og lærte og praktiserte stoisisme. Hans private notater fra tiden som keiser er en av de viktigste tekstene som er bevart om stoisk filosofi.

Stoikerne delte Aristoteles syn på at Eudaimonia er det ultimate målet en burde søke å oppnå. Samtidig utdypet de ytterligere hvordan en oppnår dette i praksis.

Deres konklusjon er at for å leve et godt liv (oppnå Eudaimonia) må en leve et “dydig”(les: rått) liv gjennom å praktisere følgende dyder:

- Visdom: Tenke klart, god dømmekraft, se ting som de faktisk er
- Mot: Standhaftighet, være seg selv, stå opp for seg selv og andre
- Rettferdighet: Snillhet, gjøre godt for andre, kjærlighet til samfunnet for øvrig
- Moderasjon: Selvkontroll, tålmodighet, tilgivelse, ydmykhet, ryddighet

Ved å handle i henhold til disse dydene får en fremgang mot Eudaimonia, eller Det gode liv.

> "Hvis du, på et punkt i livet, skulle komme over noe bedre enn visdom, rettferdighet, moderasjon og mot.
> Noe bedre enn et sinn tilfredsstilt i viten om at det har handlet rasjonelt, og akseptert alt utenfor dets kontroll.
> Hvis du finner noe bedre enn dette, omfavn det betingelsesløst.
> Det må være noe ekstraordinært.
> Nyt det maksimalt."
> Marcus Aurelius, Meditations
### Selvrealisering

Du har helt sikkert hørt om Maslow’s behovspyramide. Maslow’s bidrag til psykologi var langt større enn dette. Pyramiden var faktisk ikke en del av Maslow’s lærdom, men ble popularisert av forretningskonsulenter basert på Maslow’s arbeid.

Det jeg oppfatter som kjernen i Maslow’s lærdom er at vi mennesker har et sett medfødte behov, som vi naturlig vil søke å tilfredsstille. Hvilke behov som vi til enhver tid vil søke å tilfredsstille avhenger av vår tilstand.

Om vi sulter, vil behovet for å skaffe mat bli altoverskyggende.

Lever vi i et krigsherjet område vil behovet for trygghet være det fremtrende (gitt at lavere behov, slik som sult, er tilfredsstilt).

Det ultimate målet for mennesket er i følge Maslow selvrealisering. Dette er det behovet mennesker opplever når de andre lavere behovene er tilfredsstilt.

![Bilde av Rok Romih fra Pexels](https://www.pexels.com/photo/man-standing-on-rock-formation-3408744/)

Som Scott Barry Kaufman tydeliggjør i boka “Transcend” ligger det mer i begrepet selvrealisering enn det mange tror.

Den åpenbare betydningen er å utvikle seg til å bli den råeste versjonen av seg selv. Den kanskje ikke så åpenbare er at selvrealisering innebærer å bidra til verden utenfor oss selv, og at disse to henger tett sammen.

### Blomstring

Martin Seligman har vært frontfiguren for fagfeltet positiv psykologi, som blomstret frem på slutten av 1900-tallet. I motsetning til tradisjonell psykologi som fokuserer på psykiske lidelser, og det å ta mennesker fra -10 til 0 på en livskvalitetskala, fokuserer positiv psykologi på å finne ut hva det er som kan hjelpe mennesker å forbedre et OK liv fra 0 til +10 på den samme skalaen.

I boka “Flourishing” presenteres “blomstring” som det ultimate målet for mennesket.

![Bilde av Akil Mazumder fra Pexels](https://www.pexels.com/photo/pink-lotus-flower-36764/)

Blomstring kan defineres slik:

> "Blomstring er produktet av å forfølge og engasjere seg i et autentisk liv som bringer glede og lykke gjennom å nå mål, forfølge lidenskaper og å nyte livets gleder gjennom livets daler og topper"
> Dr. Lynn Soots, Professor i Positiv Psykologi
I boka “Flourish” oppsummerer Seligman de seneste funnene innen positiv psykologi med å presentere PERMA-modellen for hvilke faktorer som påvirker menneskelig blomstring.

- Positive følelser: Nytelse av øyeblikk, Optimisme, Takknemlighet
- Engasjement: Flow, Bruk av naturlige styrker
- Relasjoner: Kjærlighet, Gjøre godt for andre, Sterke sosiale bånd
- Mening: Følelse av å være til nytte, Se mening med livet, Koble sine daglige handlinger til en større mening
- Oppnåelse av Ambisjoner: Sette seg ambisiøse mål, Jobbe mot å oppnå disse

Seligman’s PERMA-modell

For en nærmere introduksjon til PERMA-modellen kan du se denne [YouTube-videoen](https://www.youtube.com/watch?v=1SWZFGNXl50).

### Konklusjon

Nå har du fått et kort sammendrag av hvordan noen av de mest fremtredende figurene mener du burde måle livet ditt. Det er interessant å trekke tråder mellom de ulike nyansene, og se at essensen egentlig er ganske samstemt.

For å oppnå det ultimate målet – Det Gode Liv – må vi være gode mennesker.

Vi må streve etter å bli den beste versjonen av oss selv, og å leve livet i hvert øyeblikk i tråd med denne så godt evner.

Vi må bli rå.

Det neste steget du kan ta er å ta frem et ark og skriv ned dine tanker om hvem du ønsker å være.

Det kan være nyttig å dele inn dette på ulike områder av livet, for eksempel slik:

- Energi: Hvordan ser den beste versjonen av deg selv ut energimessig?
- Arbeid: Hvordan ser den beste versjonen av deg selv ut med tanke på arbeid/studier
- Kjærlighet: Hvordan ser den beste versjonen av deg selv som partner/forelder/datter/sønn/kollega osv. ut?

Dette vil gi deg et mål å sikte mot.

Det viktigste målet i livet ditt.

### Inspirasjonskilder

- Aristoteles: Den nikomakiske etikk (Eng.: Nichomachean Ethics)
- Marcus Aurelius: Til meg selv (Eng.: Meditations)
- Abraham Maslow: Toward a Psychology of Being
- Scott Barry Kaufman: Transcend
- Martin Seligman: Flourish
Original file line number Diff line number Diff line change
@@ -0,0 +1,177 @@

---
title: "Lær deg denne forskjellen, og du vil forenkle hele livet ditt"
excerpt: "En introduksjon til kontrollsirkelen og hvordan du kan trene opp kontroll over egen respons."
permalink: /blog/laer-deg-denne-forskjellen-og-du-vil-forenkle-hele-livet-ditt/
date: 2021-01-23T00:00:00-07:00
categories:
- blog
tags:
- Selvutvikling
- Filosofi
- Stoisme
- Målsetting
- Mental trening
---

Har du noen gang irritert deg over noe andre har sagt eller gjort?

Har du blitt opprørt over noe du så på nyhetene, eller kanskje et innlegg på facebook?

Har du klaget over at været ikke var slik det ønsket?

Har du vært bekymret over noe som viste seg å aldri skje?

Har du noen gang gjort alt du kunne for å nå et mål, for bare å bli skuffet da du ikke nådde det?

![Bilde av Vera Arsic fra Pexels](https://www.pexels.com/photo/...)

Hva om ingenting av dette hadde opprørt deg?

Tenk deg en hverdag der ingenting kan påvirke deg negativt om du ikke velger det selv?

Hadde det ikke vært deilig med en slik frihet?

I denne artikkelen vil jeg vise hvordan du kan lære dette ved hjelp av triks fra eldgamle filosofer.

## Hva du kan og ikke kan kontrollere

Enkelte ting er i vår makt. Andre er ikke.

I vår makt er meninger, motivasjon, ønsker, og frykter. Med ett ord; alt som stammer fra oss selv.

Det som ikke er i vår makt er kroppen vår, vår eiendom, rykte, posisjon, og med ett ord, alt som ikke stammer fra oss selv.

> - Epiktet, En håndbok i livskunst
Ved å skille mellom det du kan kontrollere og det du ikke kan kontrollere kan du lære deg å fokusere på det du kan kontrollere, og ikke kaste bort energi på det som er utenfor vår kontroll.

Dette kan illustreres i det jeg kaller kontrollsirkelen, som er basert på konseptet "Dichotomy of Control" fra stoisismen.

Denne vil hjelpe deg å avgjøre hva du kan kan kontrollere og ikke.

Som du ser er den ganske enkel å forstå.

For å lære deg å benytte den i praksis trengs det trening.

## Ikke sett deg mål du ikke kan kontrollere utfallet av

Det å sette deg mål du har mislykkes med oppnå kan føre både til skuffelse og tap av selvtillit, noe jeg selv har opplevd.

Du har kanskje hørt hvor viktig det er å sette deg SMART-e mål.
SMART er et akronym for:

- Spesifikt
- Målbart
- Ambisiøst/Attraktivt
- Realistisk
- Tidsbestemt

Jeg har selv satt meg mange SMART-e mål. Noen av de har jeg oppnådd. Andre ikke.

Problemet er at jeg satte meg SMART-e mål som ikke var fullstendig i min kontroll.

Når det kommer til idrettsprestasjon for eksempel, så kan du aldri kontrollere omstendighetene som påvirker utfallet. Det kan være dommere, vær, konkurrenter eller en rekke andre faktorer som vil ha innvirkning på resultatet.

Er det ikke dumt å være så fokusert på et resultat en ikke har full kontroll over?

Ville det ikke vært bedre å måle seg selv etter kun det en har fullstendig kontroll over?

Ben Bergeron har coachet verdens best trente mann og kvinne til seier i Crossfit Games. I boka "Chasing Excellence" gjør han det klart hvordan han vil at utøverne sine skal tenke gjennom en analogi til veddeløpshester.

> Veddeløpshester er ikke biologisk i stand til å forstå hva konkurrentene deres gjør. De er totalt fokusert på seg selv. Det er dette jeg vil at utøverne mine skal være. Hvis en atlet har som mål å vinne ligger ikke fokuset på dem selv, og de vil ikke søke å realisere sitt eget potensial, men å gjøre det bedre enn noen andre.
> - Ben Bergeron, "Chasing Excellence"
Mål som en har fullstendig kontroll over selv kan vi kalle prosessmål. Dette er mål som bare avhenger av det som i henhold til kontrollsirkelen er under vår kontroll: Våre egne tanker, følelser og innstilling.

Ved å fokusere på prosessmål i stedet for resultatmål kan du fokusere på å gjøre ditt beste i enhver situasjon.

I stedet for å sette deg mål om å løfte 100kg i knebøy, kan du sette deg mål om å gjennomføre 3 treningsøkter i uka i henhold til treningsprogrammet ditt.

I stedet for å sette deg et mål om å få en 5'er i matte, kan du sette deg et mål om å studere matte i 1 time hver dag.

I stedet for å sette deg et mål om å gå ned 5 kg til sommeren, kan du fokusere på å holde deg innenfor et bestemt kaloriinntak hver dag.

Ved å måle deg selv på ting du kan kontrollere vil du bygge selvtillit og ta tilbake styringa over egen måloppnåelse.

Du kan selv bestemme om du er rå.

Det "magiske" med dette er at ofte vil en kunne overgå resultatmålene ved å kun fokusere på prosessen.

## Friheten til å velge din egen respons

Psykologen Viktor Frankl skrev den utrolig innsiktsfulle boka "Man's Search for Meaning" etter å ha tilbrakt flere år i Auschwitz under 2. verdenskrig. Han klarte på inspirerende vis å beholde kontroll over egne tanker under ekstreme forhold.

> Alt kan bli tatt fra et menneske, unntatt én ting; den siste menneskelige frihet - Å velge ens egen innstilling under alle omstendigheter.
> Å velge sin egen vei.
Denne friheten har du også!

Uansett hva som dukker opp rundt deg har du et valg når det kommer til din egen respons på situasjonen.

Hvis noen slenger dritt om deg bak ryggen din.

Hvis noen presser seg inn foran deg i bilkøa.

Hvis du tråkker i en hundebæsj like før du skal i et viktig møte.

Du kan velge hvordan du responderer.

For å gjøre et klokt valg må du tenke deg om, og ikke la deg bli revet med av den automatiske responsen hjernen din vil foreslå.

Dette er ganske simpelt, men langt fra lett.

## Hvordan slutte å bekymre deg

Under har jeg satt opp et enkelt flytskjema du kan bruke dersom du møter noe som oppfattes som et problem:

For å bestemme om du kan gjøre noe med problemet kan du benytte kontrollsirkelen.

Flytskjemaet viser at dersom du har et "problem" du ikke kan gjøre noe med er det ingen grunn til å bekymre deg.

Dersom det er noe du kan kontrollere (dine egne tanker og handlinger) må du gjøre det du kan. Da har du en konkret vei videre.

Etter du har gjort alt du kan, har du ikke lenger noe å bekymre deg for.

Problem løst.

En utfordring er at hjernen vår lærer seg snarveier, og gjør mange ting uten at vi er bevisste.

Det er å trene opp denne evnen til å bli bevisst situasjoner som du ønsker større kontroll over som er nøkkelen her.

Jeg kaller dette responstrening, og det illustreres ved å trene opp evnen til å velge ned nederste pila i figuren under.

## Treningsprogram for responstrening

Som alltid ønsker jeg å gi deg noe konkret du kan gjøre i dag for å ta i bruk konseptene jeg skriver om.

For å trene opp din evne til å ta velge din egen respons i en gitt situasjon kan du gjøre følgende øvelse:

1. Se for deg en situasjon du møter regelmessig som irriterer deg.
Det kan gjerne være noe andre mennesker gjør.
2. Kjenn på den naturlige irritasjonen som oppstår i den gitte situasjonen.
3. Bruk flytskjemaet og kontrollsirkelen for å avgjøre om situasjonen er noe du kan gjøre noe med.
4. Gå tilbake til situasjonen og erstatt følelsen av irritasjon med aksept.
Tenk at denne irritasjonen ikke gjør noenting for deg.
5. Kjenn hvor godt det føles å ha full kontroll over egen følelsesmessige tilstand.
Denne øvelsen kan du gjøre så ofte du ønsker.

Neste steg blir å bruke denne teknikken på faktiske situasjoner som oppstår.
Det vil helt sikkert være vanskelig i begynnelsen, men start med å trene på å bli bevisst på den uønskete følelsen. Det kan være sinne, skuffelse eller frykt.

## Konklusjon

Du har fått en introduksjon til kontrollsirkelen, som er et grunnleggende konsept i stoisk filosofi, og sett hvordan denne kan benyttes for å trene opp kontroll over egen respons.

Ved å kontrollere vår egen respons blir vi uovervinnelige i møte med situasjoner som tidligere ville plaget oss.

Gjennom responstrening kan du begynne på veien mot å ta tilbake kontrollen over din egen sinnstilstand.

Oppnår du dette vil du bli rå.

## Inspirasjonskilder

- Epiktet: En håndbok i livskunst
- Ben Bergeron: Chasing Excellence
- Jonas Salzgeber: The Little Book of Stoicism

Loading

0 comments on commit 4d77976

Please sign in to comment.